Svar på spørrerunden #1

Hvordan var den første tiden hos vertsfamilien? Var det veldig kleint?

Den gikk faktisk veldig bra! Jeg hadde jo god kontakt med familien min lenge før jeg kom til USA. Jeg vil ikke si at det var direkte kleint, men jeg kjente at jeg syntes at det var litt ekkelt da jeg tok mat fra kjøleskapet osv.

Hva gjorde du eventuelt for å unngå kleine stunder?

Jeg gjorde egentlig ingen ting. Jeg var egentlig ganske pratsom fra før av, men året i USA gjorde meg ti ganger bedre i smalltalk!



Tok det lang tid før du begynte å føle at du bodde i huset fremfor at du var en gjest?

Egentlig ikke, husker ikke hvor lenge, men det var ikke mer enn et par uker!

Den første dagen hos vertsfamilien, spurte du da før du feks tok deg drikke eller bare tok du?

Vertsfamilien min fortalte meg at jeg skulle bare forsyne meg med både mat og drikke som om jeg var hjemme i Norge, så det gikk av seg selv. Selv om jeg følte meg litt ukomfortabel!

Noen tips til hva man kan gjøre den første tiden for å bryte isen med vertsen?

Prat mye og spørr mange spørsmål. Amerikanere elsker å snakke om seg selv, hehe.

Kalte du vertsforeldrene dine for "mom" og "dad"?

Hehe, nei.. Det hadde vært rart! Kalte de for Esther og John!

Vanskeligste tiden i løpet av året, og hva gjorde du for å komme deg igjennom det?

De lengste månedene var oktober og november. Jeg snakket med de som var på utveksling året før meg og fikk en del tips. Det er bare å komme seg ut å finne på ting, snakke med noen og skriv LISTER med alle positive ting om det å være et år i USA isteden for det samme gamle i Norge!

Har du vært på et punkt hvor du hag vært veldig nærme å bare gi opp? Hva holdt deg isåfall igjen i USA? 

Både ja og nei. Jeg hadde aldri gitt opp året uansett, men jeg skal jo aldri si aldri. Jeg hadde en veldig tung periode i oktober da jeg byttet både skole og familie, men tanken om å dra hjem slo meg aldri. Men så må jeg si at jeg hadde veldig sterk hjemlengsel da! Det som holdt meg igjen var alle opplevelsene og erfaringene jeg hadde foran meg.

Har du hatt noen "konflikter" med vertsfamilien? Hvordan gikk du isåfall frem for å løse det?

Hadde ingen konflikter med min andre vertsfamilie med mindre du mener irritasjoner, haha. Det jeg irriterte meg grenseløst over var at de ikke eide noe særlig til bordskikk og at vertsfaren min snufset så og si hvert tredevte sekund.. Jeg har store problemer meg slike lyder som smatting, snufsing og tungpusting... Jeg gjorde ikke noe annet enn å prøve å tenke annerledes eller gå bort, haha.



Om du kunne spolt tiden tilbake og møtt deg selv før du dro, hvilke råd ville du da gitt deg selv?

Ouh, denne var vanskelig. Jeg er veldig glad for at jeg ikke hadde noen forventninger, for alt er ikke som på film som mange tror. 

Om du fikk forandre noe med året ditt, hvilken hendelse ville du da endret og hva ville du ha gjort istedefor?

Tror faktisk ikke jeg vil endre på noen ting!

Hvilke fag skal du nå ta i tredje?

Jeg skal ha alle fag som man må ha, og valgfagene blir rettslære, engelsk og tysk.

Brøt du noen regler?

Haha, ja, det gjorde jeg! Er det noen som ikke bryter en eneste regel..?



Hvordan var den siste tiden der?

Den var BEST.

Skal du dra tilbake?

JA, uten tvil.

Vurderer du å dra på college i USA?

Ja, hadde veldig lyst til å gå da jeg enda var i USA, helt til jeg fant ut at Norge var bedre, haha.

Hvordan var første skoledag?

Veldig overveldende.. Jeg slet med å forstå alt, og skolen var veldig stor. Ingen tok noe særlig til hensyn egentlig. Men det ble bedre for hver dag!

Gikk du på noen sport?

Ja, jeg gikk på fotball.



Er det lettere å få seg venner hvis man går på f.eks fotball?

JA. Jeg anbefaler virkelig å starte på et eller annet. Selv hadde jeg ikke spilt fotball på fire år!

Var vertsforeldrene dine strenge?

Ikke noe særlig.

Hvor mye penger hadde du med deg?

Det husker jeg ikke, men jeg fikk en sum hver søndag inn på konto fra stipendet som mamma førte over. De fikk jeg disponere selv!

Var det lett å få seg venner?

Ja og nei. Det var ikke vanskelig i det hele tatt å bli kjent med folk, men vanskelig å finne seg ekte venner som ville finne på ting med deg på fritiden.



Var det dyrt i butikkene?

Haha, nei... Det er USA vi snakker om! 

Hvor mye kostet det å være utveksingsstudent i USA?

Ja, det vil jeg si. Ikke må du bare betale rundt 70 000 kr før du drar, men du må også ha lommepenger. Og de går det MYE av.

Hva er anderledes i USA enn i Norge?

Mye mer enn man tror. De er veldig konservative og religiøse. Kultur og synspunkt generelt er veldig annerledes.

Vil du anbefale å være på utveksling der?

Ja! Men om jeg hadde fått valget på nytt så hadde jeg valgt Australia eller Sør-Afrika. TA SJANSER!

Var det masse lesker og prøver?

Det var egentlig en del arbeid, men da snakker vi LETT arbeid. Vi fikk ekstra credit for å tegne liksom. Prøvene øvde jeg ikke til heller!

I det siste

I ti og en halv måned har jeg stortsett vært rolig og vant med å sitte hjemme i USA og ikke gjøre noe fornuftig. Jeg kan vel si at jeg hadde litt for mye fritid og altfor lite å gjøre. Jeg hadde tid til å sette meg ned for å skrive et blogginnlegg (som faktisk tar lengre tid enn man tror). 

Livet mitt i Norge er så annerledes om jeg sammenligner det med mitt amerikanske liv. Jeg er så heldig at jeg har har en så og si fullstappet timeplan hver bidige dag og at jeg nesten alltid noe å finne på. Jeg er alltid på farten enten det er jobb, venner, familien min eller festing. Unnskyld språket, men fy faen for en herlig følelse. Jeg hadde rett og slett nesten glemt hvor fantastisk herlig livet mitt hjemme i Norge var. 





Det føles så utrolig fjernt at jeg var borte fra Soknedal i nesten elleve måneder. Og skal jeg si dere noe? Jeg kan faktisk knapt huske hvordan hverdagen min hjemme i Alabama var. Det er en syk følelse. Nå er det to uker siden jeg kom hjem, og det er nesten som om jeg aldri dro herfra. Soknedal er det samme gamle, festene er like, vennene mine oppfører seg akkurat slik de gjorde før jeg dro. For selv om jeg har et annet hjem i Alabama, så er det dette som er hjem i mine øyne.

Endelig er jeg her hvor jeg virkelig føler at jeg kan være meg selv fullt ut og der jeg hører hjemme. Ord kan ikke beskrive hvor godt det egentlig var å komme hjem

Spørrerunde?

Tenkte jeg kunne fyre løs med en spørrerunde. Om det er noen som har spørsmål om utveksling generelt eller noe annet så er det bare å fyre løs! Mulig jeg orker å svare på video (toppen av kleinhet).




Home, sweet home

Da var jeg endelig hjemme i mitt kjære land. Det å lande lande på Gardermoen føltes så utrolig uvirkelig, for ikke å snakke om å møte alle sammen igjen! Anette, Ingvil, Eirin og Synne kom på flyplassen og overasket meg sammen med mamma, pappa og Maren. Det var så godt å få sett de igjen! Jeg ble så utrolig glad, og satte utrolig pris på at de tok seg tid til å komme å hente meg. Og som det ikke var nok så overasket Guro og Heidi meg da jeg kom hjem igjen. Jeg hadde INGEN aning! Etter den overaskelsen, kom jeg med inn, og der sto Oda, Sarah, June og Eirin! Mamma og pappa stelte istand en god middag og dessert. Senere på kvelden dro Ida, Guro, Anette, Heidi og jeg inn til byen. For en vellykket kveld! 

Jeg kom hjem til at hele nabolaget hadde hengt opp det norske flagget og tatt seg tid til å skrive "Velkommen hjem, Janne!" på plakater! Ord kan ikke beskrive hvor godt det var å komme hjem til verdens beste venner, famile og naboer. Dere er så gode alle sammen, TUSEN TAKK! Verdens beste venner og familie? I think soooooo. Jeg er helt i lykkerus og så sinnsykt glad for å være hjemme igjen at dere aner ikke. 

 


Jeg har verdens beste naboer!








Soho

Hallo! Dagen i dag brukte vi til shopping i Soho og en sightseeing-busstur rundt om i byen (haha, døm oss). Vi har vår siste dag her i morgen, og jeg kjenner egentlig at jeg både gleder meg og gruer meg til hjemreise. En lang flyreise er ikke akkurat det jeg gleder meg aller mest til nå, men herregud så herlig det skal bli å se alle sammen igjen og ikke minst spise NORSK mat!













Times Square & Broadway

Heia! Dagen i dag brukte vi på frisør, shopping og musikal på Broadway. Jeg har en ting å si om forestillingen på Broadway. Fy faen så jævlig bra! Definitivt verdt pengene. Vi så løvenes konge om noen skulle lure. Anbefales på det sterkeste!














Fine utsikten!

Today

Hei! Dagen i dag startet fint med frokost på starbucks med verdens fineste utsikt! Herregud så sinnsykt idyllisk. Deretter tok vi fergen over til byen og var der HELE dagen. Ord kan ikke beskrives hvor sliten jeg er i føttene mine... På slutten begynte jeg seriøst nesten å grine fordi det gjorde så vondt å gå (haha), så i morgen blir det nok joggesko istendenfor converse på meg. Da slipper vi iallefall en stk. supergretten Janne på tur.

Nå er det på tide å hoppe til køys! Dagen i morgen består av musikal på Broadway og andre godsaker. Gleder meg!





























Settled in New York

Hei! Da sitter jeg her i leiligheten i New York. Den er helt sinnsykt fin! Vi bor i 44. etasje og utsikten er fantastik herifra! Hadde vært fantastisk om vi hadde bodd på den andre siden av hotellet slik at vi kunne se hele New York, men herregud, skal faen ikke klage. Jeg er så takknemmelig og fornøyd!

Jeg kan ikke beskrive med ord hvor godt det var å se igjen Turid etter ti måneder uten henne. Spesielt nå i dag ettersom jeg dro ifra Alabama og var litt ekstra emosjonell. Kan ikke beskrive hvor godt det var å klemme hemme mens gledestårene strømmet på! Jeg har virkelig verdens beste storesøster.




Edit: Dette innlegget skulle jeg egentlig poste klokka 3, haha.

The hardest part

Da var tiden kommet. Nå skal jeg hjem. I nuet sitter jeg på rommet mitt og ser på mine ferdigpakkede kofferter. Claire har vært lei seg i hele kveld, og jeg tror hun fikk en liten "reality check" da jeg ryddet ut de siste tingene fra klesskapet mitt og pakket tingene mine i koffertene mine. "Please don't leave me, Yana"- hulket hun, mens hun lå i sengen min. Det kjentes ut som om noen rev ut en del av hjertet mitt da hun holdt rundt meg og nektet å slippe taket mens hun gråt. Tror helt ærlig jeg ikke får til å sove noe spesielt i natt. Skal opp klokka fire uansett. Sove kan jeg gjøre på flyet opp til New York. Jeg gruer meg så utrolig mye til å si hadet for godt til familien min på flyplassen i natt. En ting var å forlate familien og vennene mine i Norge, men i det minste så visste jeg når jeg kom tilbake og at jeg kom til å fortsette på livet mitt hjemme i Norge etter mitt opphold her i USA. Det er annerledes nå. Nå vet jeg at livet mitt her i Alabama ikke kommer til å bli det samme igjen. Og jeg hater å si farvel når jeg ikke vet neste gang vi kommer til å møtes, eller om vi i det hele tatt gjør det. Et år? To år? Tre år? Jeg skal iallefall tilbake, for tanken på å ikke komme tilbake hit gjør meg rett og slett kvalm. Dette er mitt andre hjem. Gud, som jeg kommer til å savne denne plassen...

Samtidig så har jeg har ikke ord for hvor mye jeg gleder meg til å komme hjem å møte alle nære og kjære igjen! Hele kroppen blir fylt med spenthet og glede når jeg tenker tanken. Jeg vet ikke helt hva jeg skal forvente meg, men jeg har valgt å gjøre det så enkelt som å ta ting som de kommer. 

Følelsene mine er veldig blandet. Jeg sitter igjen med en god følelse, følelsen av mestring. Å ha klart et helt år på egenhånd her i USA har både vært tøft, lærerikt og utrolig minneverdig. Jeg har fått minner for livet og jeg har klart å utvikle meg selv på en måte jeg aldri skulle trodd. 


Alabama, I LOVE YOU ♥

Hjem? Jeg?

Dagen i dag har bestått av pakking. Pakking, pakking og pakking. Mens jeg pakket fikk jeg et lite sammenbrudd fordi jeg innså livet mitt her i Alabama faktisk er over. Fikk skypet litt med Anette mens jeg pakket sammen tingene mine. John kom innom rommet mitt og sa "You know what Yana? It will be very hard watching you leave us. At least you have something to look forward to, like meeting your family and friends again, while things here would not be the same without you". Kan ikke beskrive hvordan jeg føler det akkurat nå. I skrivende øyeblikk sitter jeg med tårefylte øyer og en gigantisk klump i magen. Jeg føler meg så tom og skyldig fordi jeg forlater alt og alle her at jeg nesten ikke gleder meg til å dra hjem.

Lake Martin

Hei! I dag dro vi til Lake Martin. Der leide vi oss en stor båt, og vi var i innsjøen så og si hele dagen fra klokka var ni til seks på kvelden. Herregud så sliten jeg er! Fikk litt for mye sol tror jeg, haha. Det var uansett sinnsykt koselig å ha litt kvalitetstid med familien min. Jeg har tross alt to hele dager igjen her...















Shit southern women say

Herreguuuud! Etter å ha bodd i sørstatene i ti måneder, må jeg si at jeg kjenner igjen MYE!

Sommerferie!

Da var jeg ferdig med amerikansk high school. Kan ikke beskrive hvilken følelse jeg sitter igjen med. En bittersøt følelse kan jeg vel kalle det! Det var utrolig trist å si hadet til de herlige lærerne mine og alle venner som jeg ikke kommer til å treffe noe mer før jeg setter kursen hjemover.. Merkelig hvor knyttet til folk man blir! Jeg sitter her og tenker over alle de gode minnene jeg har fått igjennom skolen iløpet av året. Jeg kommer til å savne å gå i hallene til Chelsea High School. 

Vi tok sommerferie etter historieeksamen og dro fra skolen klokka halv ti. For en herlig følelse det var å løpe nedover gangen sammen med Katie og rope "BYE CHELSEA HIGH SCHOOL!!", haha. Etter skoleslutt dro vi til innsjøen for å sole oss og bade litt. Hvorfor blir alt så perfekt før man drar hjem igjen..? Jeg vurderer å komme tilbake for å gå på college veldig sterkt. Nå er det faktisk bare seks dager til jeg drar herifra..







Iiiiik

Herregud, som tiden FLYR! Tanken på at jeg befinner meg i New York City med verdens beste storesøster om ti dager gjør meg spinnvill, men samtidig så trist. Det er så surrealistisk. Jeg har vært her i hele ti måneder og blitt så godt vandt til livet her i USA. Skolen ble jeg så og si ferdig med på fredag, og jeg må bare ta et par eksamener med svaralternativ for og så dra igjen på onsdag og torsdag, så er jeg offesielt ferdig med amerikansk high school. Skoleåret har gått så fort, men samtidig så føles det ut som om det var en evighet siden jeg tok farvel med mamma og pappa på Gardermoen. Om litt over to uker er jeg hjemme i Norge!

Jeg har hatt "the time of my life" den siste tiden her. Jeg har verdens beste venninner som lagde en overaskelsfest til meg som endte med en overfølsom og gråtende Janne, blitt kjent med flere mennesker og bare storkost meg hele tiden. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle få det så vanvittig bra her! Det blir helt forjævlig å dra ifra livet mitt i Alabama. Det gjør vondt bare av å tenke på å si hadet til alle de fine menneskene og ikke minst min vertsfamilie som jeg har fått et utrolig sterkt forhold til. Med det samme gleder jeg meg utrolig mye på å komme tilbake til mitt lille land for å hilse og ta igjen alt det tapte med alle sammen. Gud, så bittersøtt. Om noen skulle lure så drar jeg til New York City den 30. mai for og så dra tilbake til Norge den 3. juni. 













Soccer banquet

Da var fotballsesongen over. Det å begynne på soccer har vært et av de beste valgene jeg har gjort iløpet av året mitt. Jeg har fått så utrolig mange venner, holdt meg i form, og det har fått tiden til å gått sinnsykt fort. Kommer til å savne å trene hver eneste dag i to++ timer. Jeg var kanskje ikke den aller beste på laget, men herregud så artig jeg hadde det med jentene! Hva kan man forvente av seg selv etter med et opphold på tre-fire år? 

I kveld hadde vi avslutning for fotballen. Der fikk vi medaljer og bevis på at vi hadde spilt for skolen! Utrolig morsomt.


Madison & Katie Rose




Coachen min, Lauren!






Aynsley & meg


Cami & meg


Elisa, meg & Brittany


Haha, Elisa & Jay

Sammendrag

Nå er det kun 26 dager til jeg drar, og jeg klarer ikke helt å fatte at jeg skal dra fra mitt liv her i Alabama. Jeg er jo veldig klar over at jeg snart skal reise fra alt og alle her, men hjernen min har egentlig ikke helt forstått at jeg faktisk skal dra hjem. Året mitt er rett og slett snart over. Utvekslingsåret mitt har vært en syk berg- og dalbane. Det har gått opp og ned, det har vært mange høydepunkter og mange nedturer, overaskelser og skuffelser. Man kan ikke bare hoppe av bare fordi man blir redd.

Da jeg kom hit, strevde jeg en del med å tilpasse meg den nye kulturen. Jeg trodde at den skulle være nogenlunde lik den norske, men der tok jeg grådig feil. Jeg kan vel egentlig bare starte med at jeg fikk en bibel til velkomstgave fra min første vertsfamilie, og hver dag fikk jeg min daglige dose av kristendom. Vi gikk i kirka minst to ganger i uka. Det var visse klær jeg hadde som jeg ikke fikk lov til å bruke i og med at de ble for "skanky", så de tok meg med til kjøpesenteret for å kjøpe noen klær som var akseptable. Man kunne ikke bruke korte shorts og singletter uansett om det var 40 varmegrader! Men det var jo bare noe jeg måtte akseptere.

Den første dagen på skolen var forferdelig tøff, mye verre enn jeg hadde forventet også. Jeg hadde gruet meg utrolig mye, og hadde null forventninger. Jeg knakk sammen både på skolen og etter skoledagen var over. Jeg følte meg så utrolig ensom og jeg strevde utrolig med å forstå alt som ble sagt av lærerne i klassene mine. Alt var annerledes, og ingen av lærerne tok noe særlig til hensyn. Husker jeg var utrolig langt nede og hadde sinnsyk hjemlengsel. Det ble bedre og bedre for hver eneste dag da, heldigvis. 

Ukene gikk, og med tiden fikk jeg meg venner, og ting ble straks mye bedre. Jeg var opptatt nesten hele tiden, både med skoleaktiviteter og med venner. Det var sommer og sol, og alt var fortsatt nytt og spennende. Homecoming kom omsider, og jeg ble kåret til prinsesse og var med i homecoming court, noe som var en sinnsykt artig opplevelse som jeg kommer til å ta med meg videre. Likevel må jeg si at de fem første månedene var de desidert lengste av utvekslingsåret mitt. Det har nok noe å gjøre med hjemlengsel, alle justeringer og det faktum at det ble kaldere og mørkere enn de lange og varme sommerdagene. I slutten av oktober byttet jeg vertsfamilie, og det er uten tvil det beste valget jeg har tatt iløpet av hele utvekslingsåret mitt. 

August, september og oktober gikk omsider forbi, og vi kom til november.  Jeg begynte på ny skole  og måtte tilpasse meg alt på nytt igjen. Det var en mindre skole.  Det gikk heldigvis bra, og jeg ble veldig godt tatt imot av både lærere og elever. Høsten/vinteren kom for fullt, ting var ikke så spennende lengre, det var mørkere ute, det regnet og blåste, og jeg fikk høstdepresjon. Jeg innså at Norge ikke var så ille likevel. Der hadde jeg i det minste familien og alle jeg var glad i i tillegg til det kalde været. Jeg begynte å savne alt, og jula nærmet seg med stormskritt. Jeg bet tenna sammen igjennom hele november, og jeg hadde en del break-downs både på skolen og hjemme. Jeg startet også nedtellingen til hjemreise og andre oppturer slik at jeg kunne holde meg positiv. Husker jeg også lagde meg ei liste med positive ting som hjalp meg veldig. Definitivt den aller tøffeste måneden iløpet av året mitt. Husker knapt hva jeg gjorde den måneden, og jeg tror egentlig at jeg har fortrengt det litt. Så kom desember. Min amerikanske jul var en opptur. Jeg fikk endelig ferie og jeg koste meg utrolig masse de to ukene vi hadde fri. Det var jo selfølgelig veldig annerledes enn hjemme, så det ble ei jul uten julestemning og snø. Skal ærlig si at jeg begynte å grine da jeg skypet med familien på julaften i Norge, i og med at vi ikke gjorde noen ting den 24. desember. Amerikanerne feirer jo den 25.desember.

Etter jul, derimot, har tiden FLYDD. Januar og februar var kanskje litt dryge, men før jeg visste ordet av det så var vi langt utpå våren. Det ble lysere tider, mye finere vær og lettere semning. Jeg er så sinnsykt værsyk også, og er det fint vær, blir jeg automatisk mye gladere. Sola gjør jo ALT ti ganger bedre! I mars dro jeg til Hawaii, på cruise til Bahamas og til Florida. Vil helt ærlig si at mars, april og mai har vært de aller beste månedene. Skoleåret er snart over, man har funnet venner man er knyttet til og det er bare "resten" igjen. Det har vært mye enklere å kose seg og nyte de siste månedene, og nedtellingen til hjemreise har startet for fullt! Nå har jeg bare blitt mer og mer glad i Alabama, og jeg trives veldig godt. Det kommer til å bli utrolig hardt å reise ifra verdens beste vertsfamilie og alle de gode vennene jeg har fått her, men herregud så godt det skal bli å komme hjem.

Dette året har vært det verste og vanskeligste, men også det beste og mest læringsrike året i mitt liv. 

VS

Åh, som jeg elsker og kommer til å savne Victoria's Secret. Uten tvil min favorittbutikk her i USA på lik linje med Urban Outfitters. Forrige helg brukte jeg på litt nettshopping i og med at jeg hadde en del kuponger som gikk ut på dato, pluss at det var salg på mye fint og andre rabatter. Tok muligheten og jeg sparte hele åtti dollar på kjøpet! Kjekt altså, i og med at VS ikke er den billigste butikken her i USA. Jeg har blitt like glad i kuponger og salg som amerikanerne selv, jeg..


Fem produkter til prisen av 170 kr. KUPP!





Kjøpte meg litt undertøy ++ også. 

Late dager

Både mandag og tirsdag startet 11th- og 12th-graders på skolen klokka halv elleve, og GUD så godt det var å sove litt lengre! Jeg har alle de "viktige" fagene som zoologi, matte, historie og engelsk først på dagen, så jeg gjorde egentlig ikke en dritt på skolen de dagene vi har startet sent, i og med at jeg har fotball, kor og study hall etter lunsj. Jeg ble med Katie, Katelyn, Ashley og James på Bojangles og The Huddle House for å spise en god frokost både på i går og i dag. Jeg skal helt ærlig si at jeg kommer til å savne drittmaten som biscuits and gravy, hashbrowns og ordentlige feite amerikanske pannekaker med sirup på.

Nå har jeg foresten bare 16 skoledager igjen også! Wææ, tiden flyr. Skjønner ikke hvor tiden ble av etter jul.


Katie, en av mine aller beste venninner her! Hun er så herlig!


Maten min da, hehe.


Her kjører jenter også store trucks.. Katelyn for eksempel, haha.

Honor roll banquet

Hei dere! I kveld skal jeg dra på skolen for å bli "honored" for å være en av de aller beste studentene på Chelsea High School dette skoleåret. Jeg skal helt ærlig si at jeg er rimelig stolt av å ha så og si straight A's når jeg helt ærlig ikke har gjort noen verdens ting for det i år. Amerikansk skole er latterlig enkel. Skulle ønske at karakterene jeg har fått i USA kunne konverteres på vitnemålet mitt i Norge. Da har jeg iallefall fått et killer-karaktersnitt! 



Helg

Åh, været er så herlig her for tiden! Været er vel det jeg liker aller best ved å bo i sørstatene. Skal absolutt ikke klage når det er shortsvær og 30 varmegrader i april! Kan ikke tro at det er månedsskifte til mai neste uke.  Sykt å tenke på at jeg reiser neste månede! Jeg har kun igjen 34 dager her, og de kommer til å fly unna.

Over til noe annet! ENDELIG har Katie fått førerkortet sitt! I det siste har vi vært så mye sammen og fått enda bedre kontakt enn det vi hadde fra før. Det vil bli utrolig hardt å reise ifra henne. Sov over hos henne i natt også! Vi brukte hele kvelden på netflix, spise drittmat, godteri og bare skravling. I dag har vi ikke gjort stort annet enn å sett på lille Luke's baseballkamp! John har bursdag idag også, så vi skal snart dra ut for å spise. 









Det skal bli bra.

Dette året har virkelig fått meg til å endre mitt syn på hjemstedet mitt. Før jeg dro refererte jeg Midtre Gauldal til et kjedelig dramahøl der alle vet av alle og der janteloven står sterkt. Jeg var dødslei av alt som var av drama og rykter, jeg var lei av å gjøre det samme hele tiden, og jeg var rett og slett drittlei av at det var så lite som skjedde.

Nå som jeg ikke har vært i Norge på nesten et år, kjenner jeg hvor mye jeg gleder meg på å komme meg hjem til den lille bygda igjen. Jeg fått andre verdier enn det jeg hadde. Vokst og blitt reflektert. Jeg gleder meg til å komme hjem til familien min som betyr hele verden for meg. Jeg gleder meg til å se igjen bestevennene mine. Jeg gleder meg til å ta buss, kunne kjøre opp for bil, og ha en jobb for å gjøre noe fornuftig. Jeg gleder meg så ekstremt mye på å feste igjen, til å kunne kjøpe min egen alkohol og bare være atten år i Norge! Jeg gleder meg til å ligge over til verdens beste bestemor for å skravle over et par vaffler med leverpostei og et glass biola. Jeg gleder meg til å kunne leke med verdens herligste tanteunger igjen. Jeg gleder meg til å gå på butikken og alltid se kjente fjes. Jeg gleder meg til å gå hvor jeg vil uten å være avhengig av noen andre. Jeg gleder meg til å spise kebab fra mama rosa sammen med venner. Jeg gleder meg til å høre trønder-dialekta hvorenn jeg går. Det skal bli veldig godt å se fin natur igjen. Jeg gleder meg til å starte tredjeåret på GSK igjen og ikke minst det norske skolesystemet. 

Jeg gleder meg til å komme meg hjem til den fine, lille og koselige bygda mi, jeg. Det er det som er mitt hjem, det var der jeg vokste opp, og det er der jeg hører til. Borte er veldig bra, men hjemme vil nok alltid være best uansett.




Zoo

I dag var hele zoologiklassen min på klassetur til dyrehagen! Haha, elsker den klassen. Definitivt min favorittklasse!










Anna og meg.
















Haha, deilig.


















Haha, dette er Morgan, den mest "sassy" homofile gutten jeg har møtt. Jeg har alltid ønsket meg en homofil bestekompis!







Sesongavslutning!

Hei! Lenge siden sist. I dag avsluttet vi fotballsesongen med en seier! Det er egentlig litt bitter-sweet når jeg tenker meg om. Det å fått være med på et fotballag er jeg sinnsykt takknemmelig for og noe jeg aldri kommer til å glemme. Hadde det ikke vært for sporten, så har jeg ikke fått så mange gode venninner og bekjentskaper som jeg har blitt veldig glad i. I og med at vi har trent hver bidige skoledag har vi blitt så utrolig knyttet til hverandre og forbedret oss MYE som et lag. Fotball har fått tiden til å fly, og jeg kan ikke tro at vi er over halvveis i april! Når jeg tenker meg om, så skal det bli litt godt å få dra rett hjem fra skolen for å slappe av enn å sette seg på den jævla, gule skolebussen for å dra på trening, haha. Det har virkelig vært noen herlige måneder!

Nå har foresten temperaturen steget for fullt, og tornadovarseler er ikke noe ukjent fenomen her i sørstatene. Luftfuktigheten har også steget betraktelig, så jeg må si at jeg er glad vi fikk avsluttet sesongen. De tre siste kampene har ikke akkurat vært de letteste å spille i med steksol, høy luftfuktighet og hele 30 grader! Har også klart og fått syke skiller fra sola. Kommer til å savne det så sinnsykt mye! Nå som jeg er ferdig med fotball, får jeg også mer tid til å blogge. Har tatt et par bilder rundt omkring skolen og nabolaget i det siste, så jeg slenger like gjerne med noen:








Trucks er ikke akkurat et unødvendig syn å se på parkeringsplassen, hehe.


Parkeringsplassen.


Nabolaget mitt.


Fine huset mitt! ♥

Tenk at...

- Jeg har igjen kun 7 uker her i Alabama.

- Om 45 dager er jeg på vei til New York City for å være der i 4 dager med verdens beste storesøster og Ingrid Anita!

- Jeg har kun 24 skoledager igjen her i USA.

- Om 49 dager står jeg på norsk jord og gjenforenes med alle sammen!

- Jeg tar sommerferie allerede den 21. mai!

- Jeg har snart fullført et utvekslingsår i USA!

 


Det er egentlig ganske så trist å tenke på at om 7 uker så er jeg helt ferdig med livet mitt her i USA, og skal begynne på livet mitt hjemme i Norge igjen. Men uansett hvor trist det blir å forlate livet mitt her i Alabama, er det en fantastisk følelse å dra hjem og få tilbake det gamle livet mitt hjemme i Norge også. 

Hurra for meg!

I dag fyller jeg hele atten år! Myndig og greier nå, da. Ble plutselig voksen og bestemmer helt over meg selv! Teknisk sett iallefall. Men jeg er jo i USA enda jeg..... Kan iallefall komme meg lovlig inn på bingo nå da, yeeesss... Happy birthday to me!

Prom 2013

For en fantastisk dag! Været var helt nydelig, kanskje på kanten til for varmt. Dagen startet jeg med å kjøre til Miriam tidelig på morgenen. Jeg kom vel fram til henne klokka halv ti, og vi satte ikke så lenge etter igang med å krølle hår og bruke helt latterlig lang tid på å sminke og ordne oss. Senere kom tiden for bilder. Jeg har ikke peiling på hvor mange bilder det ble tilslutt, men det var jaggumeg mange! Fikk noen jævlige store og vonde vannblemmer og gnagsår på føttene av de ukomfortable finskoene under fotograferingen, men det gikk fint. Fikk låne et par tøfler av Bre som jeg gikk med inne på ballet, haha. Heldigvis hadde jeg lang kjole så ingen så noe, haha. Etter fotograferingen var ferdig så dro vi til møttes vi og ble hentet av limoen som skulle kjøre oss til stix, en kinesisk restaurant der de lager maten rett foran oss. Deretter kjørte limoen oss rundt i en halvtime og spilte musikk før vi bestemte oss for å dra inn i lokalet der prom holdt til! 

Prom var fantastisk, og levde uten tvil opp til forventningene mine. Ikke det at jeg hadde så altfor høye, men alle ser vel for seg nogenlunde hvordan det er. Temaet for prom var "night of elegance", og lokalet var dødsfint pyntet og hadde råbra partymusikk, god snacks, til og med en photobooth med diverse tacky tilbehør som vi kunne kle oss ut med for å ta bilder helt gratis som ble printet ut! Jeg hadde det dritgøy! Det blir som regel ikke bedre enn det man gjør det til selv! Miriam, Kiarra og jeg vimset rundt hele kvelden og tok artige videoer, danset oss dritsvette og tok artige bilder i photoboothen. Minner for livet! På vei ut fikk vi også en goodie-bag som hadde ei t-skjorte, en kopp, ei bilderamme og et par solbriller som hadde et slags Thompson Prom-print på seg med dato og alt! Dette er definitivt noe av det jeg kommer til å huske og ta med meg for resten av livet. For en opplevelse!










































Innså nå at jeg har brukt over to timer på dette innlegget, haha...

Prom & bloggtørke

På lørdag var jeg på prom, noe som var helt konge! Tror jeg skal bruke to hele innlegg på å poste bildene som ble tatt iløpet av kvelden. Ettersom vi hadde fotograf har vi ikke fått bildene enda, men jeg får nok bildene iløpet av uka! Gleder meg på å vise dere alle sammen! Ellers da, kjære lesere, noe dere lurer på eller vil jeg skal skrive innlegg om? Har så utrolig lite inspirasjon for tiden!

Miriam og meg før vi dro ut for å ta bilder. Hun er også fra Norge! Så glad i denne jenta! ♥

Da ble det påske i Alabama også!

Dagen i dag har bestått av godteriinnkjøp fra påskeharen (haha), dekorering og maling av egg! Jeg viste familien min måten vi dekorerer egg i Norge, noe som i følge dem var veldig snodig, haha! De hadde aldri sett eller gjort noe liknende som å blåse ut det som var inni egget for og så male det og henge det opp! Vertssøstra mi på elleve år syntes det var kjempestas da, noe som var veldig artig. Senere i kveld skal jeg lage et kart av huset og hagen med hint hvor påskeegget hennes befinner seg! Jeg vet jeg er en kul storesøster, hun elsker meg. Neida, joda.









Prom og forberedelser

Da har jeg både kjole, sko og tilbehør klart til den store dagen! Nå er det kun ti dager igjen også. Har forelsket meg helt i kjolen, og jeg synes at den blir bare finere og finere! Har ikke date da, men jeg skal gå på min første skole sitt ball sammen med verdens beste Kiarra og Miriam, som heller ikke har dates! Herregud så artig vi skal få det sammen! Tror egentlig at det blir mye artigere å dra sammen med venninner uten å ha en klein date. Har vel uansett blitt bra, men nå slipper jeg både grinding og klein roligdans, haha. 

En liten smak på hvordan kjolen min ser ut ♥:





Maroon 5

Ei venninne av meg hadde en ekstra billett til Maroon 5, og jeg var så heldig at jeg fikk bli med henne! Herregud for en opplevelse! Sykt, sykt, sykt takknemmelig for at hun i det hele tatt valgte å ta med meg dit. 







Universal Studios

Da er jeg vel hjemme i Alabama. Universal studios var sinnsykt kult, og vi prøvde flere berg- og dalbaner, var innom flere stasjoner med forskjellige serier og vi var til og med innom Galtvort! Kan ikke få med alt vi gjorde, men vi var innom begge parkene på en hel dag, og det var så sinnsykt verd det. Definitivt noe jeg kommer til å komme på lenge! Nå skal jeg snart dra ut i jacuzzien for og så spise middag. Så snakkes vi senere når jeg kommer inn i hverdagen igjen.. blæh. Over til bildene:





Den berg- og dalbanen var råååååå!

















Noen som Harry Potter-fans som kjenner seg igjen her? Hehe!



GALTVORT! 

Bahamas bildedryss

Cruiset til Bahamas var fantastisk. Ikke noe mer å si om det! Vi kom i land i Florida tidelig på dagen i dag, og vi brukte hele dagen på Universal Studios. Sinnsykt bra opplegg! I morgen drar jeg tilbake til kjære Alabama igjen og avslutter spring break. De siste to ukene har vært fantastiske og flydd avgårde, men heldigvis er det andre positive ting å se fram til nå. Prom er like rundt hjørnet, konsert med Elisa, Atlanta med Kiarra, tidelig sommerferie den 17. mai og selve avslutningen på utvekslingsåret mitt som både blir trist og gledesfylt! Er så utrolig takknemmelig for at jeg har fått/får oppleve alt jeg har gjort i løpet av så kort tid og i en alder av snart atten år. Livet smiler ♥

















Prom dress - Check!

I dag dro Kiarra med meg med på ballkjole-shopping i dag, og jeg fant endelig min drømmekjole. Har ball om knappe to uker, så jeg begynte egentlig å bli litt småstressa. Jeg er såååå glad for at jeg fant en jeg virkelig likte! Jeg liker veldig godt at vi ikke bruker disse store kjolene som de i nord bruker også for å være ærlig, men heller lange elegante kjoler med åpne rygger og fine detaljer. Mulig det blir en sneak peak på kjolen min før prom, men til nå har jeg ikke tenkt å røpe meg, hihi!

Litt om søknadsprossessen og tiden før avreise

Jeg fikk et spørsmål fra en leser om hvordan søknadsprossessen og tiden før avreise var, og jeg tenkte jeg heller skulle bruke et helt innlegg på det i og med at det er flere detaljer om hvordan jeg søkte og hva som foregikk under ventetiden. 



Det å velge organisasjon: For meg var det ikke et spørsmål om hvem jeg skulle reise med, det ble soleklart STS. Jeg var så fornøyd med språkreisa jeg var på i Malta at jeg følte rett og slett at STS var det "tryggeste" valget. Jeg gjorde også litt research på de forskjellige organisasjonene. Tror helt ærlig at alle organisasjoner har en eller annen "skrekkhistorie" uansett, spesielt om det er en større og mer kjent organiasjon som f.eks. EF. Jeg valgte STS fordi de tar inn et begrenset antall studenter og jeg ville også være sikker på at de ikke hadde underorganisasjoner som betalte familiene (noe som noen organisasjoner faktisk gjør). Dette egentlig mest for å forsikre meg at jeg fikk en bra familie som ville ha meg for den jeg var og ikke for pengene de evt. hadde kommet til å få. Så langt er jeg greit fornøyd med STS og min underorganisasjon PAX, som alltid har støttet opp om det er noe jeg har hatt problemer med. Iallefall, vær sikker på hviliken organisasjon du velger, gjør research!

Søknad og statsvalg: Det var da jeg sendte inn søknaden min for nesten to år siden det ble virkelig. Husker enda den følelsen jeg satt med da jeg trykket på enterknappen og sendte inn søknaden. Jeg valgte meg programland (som da var USA, obviously, haha) og deretter tok jeg statsvalg som kostet 3500 kr ekstra. Om man ikke kommer på noen av valgene får man tilbake pengene uansett, så hvorfor ikke..? Vel, jeg søkte det overfladiske som alle andre håpefulle utvekslingsstudenter søkte; California, Florida og New York. Jeg fikk familie på slutten av februar i fjor, i Alabama. Helt ærlig kan du egentlig bare drite i statsvalg. For det første er det familien som betyr mest og er roten til så og si all trivsel, ikke staten du kommer til. For det andre så er det nesten INGEN som kommer til staten de vil uansett, noen får kanskje familie ved "uhell" på tredjevalget og må betale de sure 3500 kr ekstra.

Programland: Nå som jeg har igjen rundt to måneder her i USA tenker jeg litt tilbake på da jeg sendte inn søknaden. Misforstå meg rett, jeg elsker USA og ikke minst mine fantastiske venner og familie, men jeg skulle så gjerne vært litt tøffere og valgt noe mer spennende og eksotisk. Tenk dere å oppleve Brasil, Sør-Afrika, India eller kanskje Italia? Jeg føler jeg var litt for "ung" og "pysete" som valgte USA, og jeg føler det har blitt litt mainstream for å være ærlig. Visste dere at jeg angret meg rundt januar i fjor og spurte STS om å bytte programland til Australia? Det var akkurat for sent i og med at de hadde akkurat sendt søknaden min til USA, så det ble ikke noe av det. Jeg ble litt skuffet, men noen uker etterpå fikk jeg vertsfamilie som et plaster på såret, som gjorde at jeg bare gledet meg! Men som jeg sier, om jeg hadde fått gått tilbake i tid, så  hadde jeg nok vært litt tøffere og valgt noe som ikke alle andre velger.



Intervjuet: Jeg fikk en mail fra STS om et møte for et intervju i Trondheim 2 uker etter jeg hadde sendt inn søknaden min, og intervjuet ble avtalt mellom meg og ei dame som ringte og avtale sted og tid. Jeg var så nervøs at jeg trodde at jeg skulle tisse på meg, men det gikk overaskende bra! Damen jeg snakket med var utrolig hyggelig og hadde selv vært på utveksling. Hun spurte meg noen spørsmål om hva forventningene mine var, hva jeg ville fjort om det oppsto konflikter osv. Jeg måtte også snakke litt engelsk, men det gikk greit. Dette er vel for å skjekke om vi er moden nok til et år og våre syn på ting. Men skal jeg være ærlig så tror jeg ikke de er noe særlig strenge på det med mindre det virkelig er noe galt, haha.

Godkjennelse, papirer, informasjonsmøte og visum: Det tok ikke lange tiden før jeg fikk mail om at jeg var  godkjent i programmet, og jeg fikk en del informasjon og papirer som måtte fylles ut om meg selv. Jeg måtte også skrive et brev om meg selv med bilder, dra til doktoren kanskje tre-fire ganger før jeg dro til USA for å ta en helsetest og ta hepatitt-sprøyter. Jeg måtte også oversette og sende inn karakterene mine fra ungdomsskolen. Deretter var det et oblogatorisk informasjonsmøte i Trondheim like før året, og et besøk til Oslo for å ordne visumet (som var litt stress, hehe). Men alt i alt syntes jeg ikke det var så ille som alle skulle ha det til. Søknadsprossessen var helt grei, det er bare noe man må igjennom uansett.

Ventetiden og vertsfamilie: Helt ærlig så tenkte jeg ikke noe særlig på det å få vertsfamilie så tidlig, jeg bare fantaserte og forberedte meg litt på å kunne komme til alle slags stater. Jeg fikk som sagt familie i slutten av februar i fjor, og vi snakket veeeeldig ofte sammen faktisk. Skypet så ofte som mulig og vi sendte også mange meldinger på facebook. Det var dritkleint å skype i starten, men min daværende vertsmor var veldig utadvent og flink på å sette igang samtaler. Jeg husker jeg ordnet meg ei liste med forskjellige snakketemaer om det ble klein stillhet faktisk, haha. Tror nok det er verre for de som må vente lenge før de får vertsfamilie noen dager før de drar over til statene, men det kan jo bare være en fordel å ikke få noen forventninger også. Den som venter, venter ikke forgjeves!

Om det er noe jeg ikke fikk med eller noe annet dere lurer på i forbindelse så spørr meg i kommentarfeltet! Svarer mer enn gjerne, kjære leserne mine ♥

Left a piece of my heart in Hawaii

Nå sitter jeg på Portland i Oregon, og venter på mitt neste fly som går til Atlanta i Georgia. Skal også ha en flytur til etter det. Det var veldig trist å dra fra Hawaii, kjenner det vrir seg litt i magen når jeg tenker på det. En ting er sikkert, jeg skal tilbake en dag. 

Bildene nedenfor er tatt på fredag, den siste hele dagen i Hawaii. Vi snorklet og var på stranda halve dagen, sykt herlig. Klarte å bli rimelig solbrent på bikiniskillet da, gjør forjævlig vondt enda. Neste gang skal jeg smøre meg før jeg tar på bikinien, herregud.




















Meg, Sanna, Ingrid, Camilla, Tonje og Ingrid!

Pearl harbor and hiking

Dagen på torsdag besto av å besøke Pearl harbor og dra på fjelltur på toppen av Diamond head! Pearl harbor var faktisk ganske interessant. Vi hjalp til med å koste og gjøre frivilligarbeid så vi fikk guidet en tur inne på båten der de normalt ikke guider folk, så det var spennende! Vi var også rett over skipet Arizona, som ligger der enda etter skipet ble bombet ned. Det var faktisk olje fra skipet på overflaten enda! Sykt å tenke på.

Senere dro vi på hotellet for å skifte, så gikk turen til Diamond head! Fikk iallefall treningen for dagen, haleluja. Fin utsikt da!




Alabama ♥







Krigsskipet Arizona.

Meg og Elva fra Island!


Vi gikk på toppen av det fjellet til venstre.








Saltvann i håret, sand i trusa

I går surfet vi. Det er seriøst noe av det beste jeg har gjort i hele mitt liv. Følelsen da jeg catcha min første bølge var ubeskrivelig!

Kan det bli bedre? Jeg lever drømmen. 

Update: Hawaii

Alohaaaaa! Nå var det vel egentlig litt på tide med en liten update igjen. Denne uka har jeg hittil bare storkosa meg og hatt det helt KONGE. Jeg vil faktisk si at hittil så har alt vært dobbelt så bra som forberedelseskurset til New York. Tommel opp! Har allerede fått hopplevd sinnsykt mye. Vakre strender, Hawaiiansk kultutur, dole plantasjen, sett både hvaler og skillpadder. Dette er sørenmeg rene paradiset, og jeg storkoser meg som bare det. Kjenner det blir veldig tungt å sette rumpa på skolebenken snart igjen da.. Om det er noe jeg skal anbefale til dere kommende utvekslingsstudenter så er det å dra til Hawaii! Jeg reiser med Belo USA, og jeg anbefaler de på det STERKESTE. Vi bor på et kjempefint hotell som ligger et steinkast unna Waikiki Beach, har bra ledere, god mat, artige aktiviteter som passer til alle sammen og det er rett og slett et utrolig bra planlagt opplegg. Ikke minst fleksibelt! På mandag skulle vi egentlig surfe, noe som vi gjorde, men bølgene ble for store så vi måtte dra inn på land igjen. Da dro vi heller på shopping istedenfor!

Nå i dag skal vi surfe igjen (det ble for store bølger slik at vi måtte avlyse surfingen midt i), dra på båttur og fjelltur opp på vulkanen. Det blir bra!




















Settled in Hawaii!

Etter en lang reise er vi endelig framme i Waikiki etter ti timer i fly. Hawaii er fantastisk, og jeg har allerede møtt en haug med herlige folk! Bor på rom med ei jente fra Tyskland, Chile og Sveits. Hotellet vi bor på ligger rett ved stranden, og rommene er sykt fine! I dag har vi vært ut og surfet, men det ble avlyst og omrokkert i timeplanen i og med at været ikke var helt på vår side. Da blir det shopping istedet! Ikke forvent så mye oppdateringer da, hehe...








Utsikt fra hotellrommet!


Lena, den tyske jenta jeg deler rom med og meg!

Svar på spørrerunden

Hvordan var det første møte med vertsfamilien? Var det vanskelig å vite hva du skulle si, snakke engelsk osv?

Det var veldig koselig og lite kleint. Jeg fikk familien min allerede i februar i fjor, så vi hadde snakket ganske mye sammen. Det aller kleineste var vel de første skypesamtalene da jeg måtte snakke engelsk (som var sykt kleint fordi jeg var så nervøs). Husker at jeg hadde veldig blandede følelser da jeg satte meg på flyet fra New York ned til Alabama. Jeg gledet meg aller mest da, og det var sinnsykt koselig å se de i virkeligheten. Det kleineste møtet var vel med min daværende vertssøster og vertsbror, men det gikk seg til jo mer vi snakket sammen! Familien var veldig flinke på å unngå klein stillhet, mest fordi min daværende vertsmor var veldig utadvent og pratsom. 

Hvordan var den første natta hos vertsfamilien, og da du sto opp?

Husker at jeg syntes det var deilig å endelig få slå meg til ro etter ei uke i New York, og det var egentlig  bare utrolig godt å legge seg i ei stor seng og vite at det var der jeg skulle ligge i hele ti måneder til. Det var på en måte så uvirkelig! Da jeg sto opp ble jeg møtt av vertsmor og vertsfar som lagde frokost til meg. Dessuten var de veldig flinke på å ta meg med på ting! Det var nesten hver eneste dag før skolestart.

Hva hadde du i engelsk før du reiste?

Jeg hadde en femmer både muntlig og skriftlig, men jeg skal absolutt ikke skryte på meg at jeg var verdensmester heller! Jeg har vel bare alltid vært interessert og mestret språket ganske bra. Engelsken min har forbedret seg helt sinnsykt mye når jeg tenker meg om, og jeg merker at jeg ikke trenger å tenke når jeg snakker lengre.  

Var det vanskelig å få seg venner? har du noen tips til dette?

Amerikanere er veldig lette å få kontakt med og de er veldig utadvente, men det er faktisk veldig vanskelig å få seg ordentlige venner her og ikke bare overfladiske bekjentskap. Føler at Amerikanere har andre verdier når det kommer til vennskap for å være ærlig, og mange er helt sinnsykt overfladiske og falske. Det minner meg litt på ungdomsskole-dramaet. Mitt tips er å snakke med så mange som mulig, virk interessert og husk å ta initiativ! Virk nysgjerrig og spør spørsmål, de elsker å snakke om seg selv. En ting jeg VIRKELIG anbefaler er å starte på en sport! For det første holder man seg i form, får mange bekjentskaper og får virkelig kjenne på hvordan det er å være en del av et amerikansk high school team med masse school spirit! 

Angrer du noen gang på at du reiste?

Jeg har ikke angret et sekund på dette året. Selv om det har vært som en berg og dalbanetur uten stopp har jeg helt ærlig ikke byttet ut alt jeg har opplevd for noe som helst. Jeg er utrolig takknemmelig for å ha fått muligheten til dette, og jeg føler at jeg har fått så utrolig mye ut av dette her i forhold til de som går andreåret på den samme skolen med de samme folkene. Jeg har på en måte to liv nå! Selv om det til tider har vært hardt, har jeg blitt en mye mer selvstendig, voksen og reflektert person. Den mestringsfølelsen jeg står med dagen jeg har mine føtter på norsk jord, ser jeg for meg er en av de beste følelsene i hele verden.

Beste minnet du har i USA?

Det beste minnet må være da jeg ble stemt fram til å være en del av homecoming court på en skole på to tusen elever. Det var utrolig stort, og er noe jeg kommer til å ta med meg det videre for resten av livet. Ellers tror jeg Hawaiituren og prom kommer til å sette sine spor.

Er skolearbeidet vanskeligere i USA enn i Norge?



Haha, nei. Det spørs utrolig på hvilke klasser man velger. AP, honors og advanced-klasser er vanskeligere enn regular-klassene og har mye mere lekser. Tingen med amerikansk skole er ikke det at den er vanskelig, men det er det at man blir vurdert fra alt man gjør og leverer inn. Jeg har levert inn alt fra gloser, bellringers og plakater til tegninger, kryssord og wordsearch. Ingen grenser på hva man kan få. Leverer man ikke alt, kan det skade karakteren utrolig mye. Jeg synes det er veldig greit da, for man trenger ikke å få toppkarakterer på alle prøvene når man kan få ekstra poeng av å vinne konkuranser og levere inn tegninger for ekstra poeng!

Hvor ofte snakker du med familien din her i Norge?



Det blir vel litt meldinger på viber og facebook i ny og ne, men desverre så blir det sjeldent skyping. Med en tidsforskjell på syv timer blir det vanskelig å få til skyping annet enn i helgene. Har vel i gjennomsnitt skypet med familien min kanskje en gang i måneden? Er ikke helt sikker, men kanskje litt mer enn det. Vi skypet faktisk mer i starten enn nå! Men som sagt, jeg tekster en del med både venner og familie på viber og facebook, så det er ingen problem!

Hvor mange grader er det der når det er sommer der du bor?

Det er helt sinnsykt varmt her i sør. Da jeg kom var det vel rundt 35-40 grader.

Har du noen planer etter videregående?

Er veldig usikker på om jeg skal ta meg friår eller ikke etter videregående, men jeg tror jeg skal det. Friåret skal jeg bruke på å jobbe og reise litt! Jeg har veldig lyst til å dra på gateaway college i enten Brasil, Mexico eller Bali et par måneder. Ellers har jeg veldig lyst til å gå lærerstudiet (lektor) på NTNU i Trondheim etter videregående, det er iallefall det som frister aller mest.

Hva savner du mest fra Norge utenom familie og venner?

Først og fremst må jeg si MAT. Har seriøse abstidenser når det kommer til grovbrød, biola, norvegia, middagsmaten hjemme, bestemor's vaffler og kebaben fra mama rosa. Helt sikkert mye mer enn det også. Ellers savner jeg friheten til å dra steder, kulturen, kollektivtransport og det å være spontan å finne på noe i ukedagene!

Beskriv deg selv med fem ord!

Denne likte jeg! Jeg er sinnsykt komisk, oftest glad, selvstendig, ryddig og ærlig!

Når er din siste skoledag i USA?

Siste skoledag er den 17. mai, wohoho!

Har du gått opp masse i vekt? Skal på utveksling selv i høst og jeg er veldig redd for å legge på meg.

Jeg gikk opp rundt tre kg fra juli til desember, men nå veier jeg en kg mindre enn da jeg dro. Det handler bare om å ha litt kontroll på hva man putter i seg. Det er heller ikke verdens undergang om man går opp i vekt på utveksling! Det er jo så utrolig mye nytt og godt her, og man skal jo trossalt nyte året sitt. Kiloene kan man heller ta seg av når man kommer hjem igjen. Tror jeg kommer til å savne amerikansk mat, da..

Forlot du en romanse da du dro til USA? Hvis ja, hvordan taklet du dette?

Nei, det gjorde jeg ikke. Jeg vet helt ærlig ikke hvordan jeg hadde taklet det før jeg har vært i situasjonen selv, men ti måneder uten hverandre er jo faktisk ei god stund.

Har du brutt noen regler i USA?

Hehe, selvsagt har jeg ikke det!

Har du mye kontakt med venner hjemmefra?

Det går veldig mye i viber, snapchat og facebook her også. Av og til skype eller facetime i helgene når vi får det til! Ekstrem mye kontakt vil jeg ikke si jeg har, men kontakt har vi!

Hva gjør du med norskfaget? Går du gjennom pensum mens du er der borte eller tar du det til sommeren?

Helt ærlig så ligger norskboka som jeg liksom skulle ta med meg til USA og støver ned hjemme i Norge på rommet mitt. Får vel bare hoppe i det når jeg begynner tredjeåret, selv om det kan bli litt vanskelig.

Hvilke fag har du der borte og hvilke tar du hjemme i 3. klasse?

Her har jeg Zoologi, psykologi/sosiologi, algebra, engelsk, amerikansk historie, kor og fotball. Hjemme i Norge kommer jeg mest sannsynlig til å ta Psykologi, tysk (skyt meg) og Engelsk som tilleggsfag. 

Bruker du skjorter? Hvis ja, bruker du de oppi buksa med belte til og har de stramt oppi, eller bare noen millimeter på innsiden?

Bruker egentlig ikke ofte skjorter, men jeg varierer vel hvordan jeg bruker skjorta når jeg går med den.

Si EN ting du aldri kommer til å slutte å gjøre!

Det må nok bli de lettleselige blikkene jeg har for alt sammen, haha. Jeg er det tidenes aller verste pokerfjes og klarer ikke å skjule noen ting når det kommer til hva jeg føler ovenfor ting. Jeg har en ting til også; når jeg ler kaster jeg hodet langt bak og gapskratter. Vertsfamilien min gjør alltid narr av meg på grunn av det, haha!

Nikolette's birthday

I går kveld fikk jeg ei melding fra Nikolette om at hun skulle til Alabama i dag, i Birminghamsområdet der jeg bor. Jeg hadde null planer for dagen i dag i og med at Kiarra klarte å bli syk. Spontan som vi var planla vi at jeg skulle møte hun og vertsforeldrene på Cheescake Factory for å spise middag, ostekake og feire attenårsdagen hennes som er i morgen. Eller, i dag om jeg regner Norsk tid, hehe! Hadde det iallefall sinnsykt koselig, og det var morsomt å møte hennes familie! Håper på å få møte henne igjen her i USA før vi drar tilbake til Norge igjen! 








Nikolette's vertsforeldre! Utrolig koselige!



Spørrerunde

Tenker jeg kjører på med en spørrerunde igjen, jeg! Dere kan vel egentlig spørre meg om alt mulig, spiller ingen rolle. 

Just do it

Jeg har det så utrolig bra for tiden, mye bedre enn på LENGE! Tiden nå etter jul har virkelig rast avgårde, det har gått helt sinnsykt fort. Jeg har rett og slett bare blitt mer opptatt, og dagene går vel automatisk fortere når man har noe å gjøre hele tiden. Det er månedsskifte til mars denne uken. Jeg har vært borte fra Soknedal i hele sju måneder i dag, tenk det! Mine tyngste og drygeste måneder var definitivt oktober-desember. Det hadde vel noe med at jeg hadde blit så vandt med alt, ting ble mindre spennende enn det de var i starten, det ble kaldere og mørkere. Etter jul har det bare blitt varmere og gått mot lysere tider. Våren kommer fullt og det blir lettere stemning. Hvor ble janurar og februar av? Nei, si det. Etter jul har ukene og månedene bare flydd unna.

Jeg er så utrolig heldig som har fått muligheten til å få denne opplevelsen. Jeg har fått opplevd så mye, sett mye og møtt mange. Jeg har fått mulighet til å leve i en amerikansk familie som har tatt veldig godt vare på meg og gjort meg en del av familien. Jeg har vært en del av den amerikanske livsstilen og kulturen, og jeg har opplevd at mye er som på film, men også helt annerledes enn det jeg hadde forestilt meg. Jeg har gått på amerikansk high school og virkelig fått opplevd school spirit, og jeg har fått muligheten til å spille sport igjennom skolelaget der jeg har fått venner for livet. Jeg har opplevd hvordan det er å være i en amerikansk kirke og fått et bredere perspektiv på hvor forskjellig folks tro, livssyn og tradisjoner rundt verden kan være. Jeg har møtt mange som har gjort veldig stort inntryk på meg, som jeg kommer til å ha kontakt med livet ut. Jeg har lært så utrolig mye igjennom dette året. Det har vært både gode og harde tider. Det har vært en lang berg- og dalbanetur uten noen form for stopp. Jeg ser nå i ettertid at de harde stundene har bare gjort meg til en sterkere og mer reflektert person. Jeg har lært utrolig mye om meg selv, og jeg har på mange måter forandret meg som person, selv om jeg er den samme, gamle Janne som dro fra Norge for sju måneder siden. Jeg forstår nå hvor heldig jeg er, og jeg har virkelig lært å sette pris på alt jeg har, selv de minste ting jeg tok for gitt. Om tre måneder står jeg på gardermoen, stolt som aldri før.

Jeg sier det atter en gang; ja, det har vært utrolig vanskelig til tider, men dette året er det aller mest lærerike året jeg har hatt i hele mitt liv. Dette er noe jeg kommer til å ta med meg for resten av livet. At jeg i det hele tatt greide å reise fra alt som var trygt og nært, og flytte på den andre siden av jordkloden for for å leve ut drømmen min som 17-åring er egentlig litt sykt å tenke på. Noen ting ble kanskje ikke helt som jeg hadde trodd noen ganger, men det kan man vel aldri finne ut av med mindre man prøver. Det er vel det livet handler om, presse seg selv og ta sjanser. Du har bare et liv, prøv å få så mye ut av det som overhodet mulig nå som du kan. Vi er unge! Det er mye bedre å angre på noe du gjorde, enn å angre på at du aldri tok sjansen da du hadde den. Har du sjansen til å reise å oppleve verden, GJØR DET! For all del, ikke nøl, du taper bare på det. Jeg lover deg at når det nærmer seg slutten så er det faenmeg verdt det uansett!

Victoria's Secret, tanker og spring break







I går var Claire på fotballkamp like ved the Summit, så jeg stakk like gjerne innom en tur for å kjøpe meg ei svart bukse (klarte å revne den jeg hadde med meg.. hahaha)  på urban outfitters og en fin bikini på Victoria's Secret! Husker da jeg var hjemme i Norge og surfet på nettet etter bikinier derifra. Nå er det jo også snart spring break, så butikkene har allerede begynt å fått inn bikinier. Det var et stort utvalg og jeg fant en jeg likte veldig godt, så nå kan det egentlig bare bli 9. mars, da vender jeg snuten min mot Hawaii! Gleder meg helt sinnsykt til ei uke med Hawaii for og deretter dra på cruise med min familie i Karibien ♥ Har en følelse på at Mars kommer til å fly enda fortere enn det januar og februar gjorde. Hvor ble det av månedene? Snart er jeg hjemme dere!





Hva synes dere? 

Frisør og innkjøp

I dag var jeg og tok ettervekst og trimmet tuppene mine. Elsker å være hos frisøren! Det er også utrolig koselig når folk jeg aldri har sett før kommer bort til meg og sier at håret mitt er så langt, blondt og fint for og så spørre meg om å få ta på det, haha. Håret mitt er det jeg får mest komplimenter for! Etter jeg ar ferdig bestilte jeg meg frisørtime til PROM! Herregud, det begynner å nærme seg. Gleder meg som en liten unge!

Ellers kjøpte jeg meg et par ting:


Kjøpte meg sølvsjampo og leave in conditioner hos frisøren.


Urban Outfitters


Urban Outfitters


Urban Outfitters

Kjøpte meg også tørrsjampo og mobildeksel som jeg ikke tok bilde av, haha. Regner med at det ikke er noe å se uansett.

17, Soknedal

Velkommen til bloggen min, dette er en blogg av Janne Stensås. Jeg er ei 17 år gammel jente som er utvekslingsstudent i USA, Alabama, skoleåret 2012/2013. Jeg kommer til å dele mine tanker og opplevelser med dere igjennom hele utvekslingsåret mitt på denne bloggen!

Kontakt: janneinusa@hotmail.com

arkiv

  • Juni 2013
  • Mai 2013
  • April 2013
  • Mars 2013
  • Februar 2013
  • Januar 2013
  • Desember 2012
  • November 2012
  • Oktober 2012
  • September 2012
  • August 2012
  • Juli 2012
  • Juni 2012

  • kategorier

  • Anbefalinger
  • Hawaii
  • Innkjøp
  • Nedturer
  • New York
  • Oppturer
  • Pictures
  • Prom
  • Reisen
  • Skolen
  • So everyday
  • Spesielle opplevelser
  • Spørrerunde
  • Tankespinn
  • Tiden etter utvekslingsåret
  • Tiden før avreise
  • Tips og råd
  • Vanskelige tider
  • Video

  • lenker

  • Anette i Australia
  • Ida i USA
  • Julia i USA
  • Marit i USA
  • Mathilde i USA
  • Mina Emilie i USA
  • Nikolette i USA
  • Sine i USA



  • hits